5 svar om farlig avfall

Diskusjonen om et nytt stordeponi vekker mange følelser og mye er uvisst om hvor Norge går med tanke på håndtering av det farlige avfallet som oppstår. 

Vi, Ida Alvsen Løvdahl og Kjersti Veel Krauss, har skrevet en sak for Aftenposten Innsikt der vi stiller spørsmålet:

Hvorfor skal vi satse på gårdagens deponiløsninger når stadig flere utvikler teknologi for å få det farlige avfallet inn i sirkulærøkonomien? 

Les artikkelen i mai-utgaven av Aftenposten Innsikt

Få en historisk oversikt over hvordan Norge har håndtert farlig avfall

Spørsmålene under er basert på de mest googlede spørsmålene om farlig avfall. 

Hva er farlig avfall? 

Alt avfall som kan medføre alvorlige forurensninger eller skade på mennesker eller dyr, regnes som farlig avfall. Dette skal ikke håndteres sammen med vanlig avfall. 
Eksempler på farlig avfall kan være olje, kjemikalier, tungmetallholdig avfall og maling. 

Hva er uorganisk farlig avfall? 

Uorganisk farlig avfall deles inn i to hovedtyper:  

• Etsende avfall 
  Består av syrer eller baser som kan føre til etseskader på kroppsdeler og materialer som avfallet kommer i kontakt med. 
• Tungmetallholdig avfall  
  Avfall som er skadelig på grunn av innhold av giftige metaller som kvikksølv, kadmium eller bly. Mindre skadelige tungmetaller som nikkel, sink, kobber, molybden og antimon kan, hvis det er nok mengde av metallene, også føre til at avfall blir farlig. 

 Hvordan behandles uorganisk farlig avfall? 

 På grunn av at Norge i dag har stor deponikapasitet, blir mesteparten av uorganisk farlig avfall, deponert på Noahs deponi på Langøya i Holmestrand kommune eller ved Terrateams deponi i Mo i Rana. 

Først må det farlige avfallet stabiliseres for å redusere avfallets mulighet til å lekke skadelige stoffer. Så plasseres det stabiliserte avfallet i et deponi som isolerer avfallets kontakt med omgivelsene. 

Hvor mye farlig avfall oppstår hvert år? 

887 000 tonn farlig avfall ble deponert i 2019 

5,3 mill tonn avfall ble deponert i 2019   

Hvem tar imot farlig avfall og hvor lagres det? 

Det er mer enn 280 anlegg som  har tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall. Av disse er en stor andel kommunale og interkommunale mottak. I tillegg finnes minst 70 betjente mottak uten tillatelse som enten er små kommunale mottak eller som mottar batterier i lite omfang.  

 Forbrenningsanlegg  

Det er 18 avfallsanlegg i Norge. 13 av disse har tillatelse til å forbrenne mindre mengder farlig avfall. 
Til sammen har de lov å ta imot omtrent 150 000 tonn årlig.  

Deponier  

Det er totalt registrert 125 aktive avfallsdeponier i Norge.

•  NOAH Langøya tar imot omtrent 450 000 tonn farlig avfall fra norske aktører 
•  Miljøteknikk Terrateam i Mo i Rana mottar ca. 35 000 tonn
•  Deponier for ordinært avfall med en særlig tillatelse til å ta imot stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall, tar imot omtrent 150 0000 tonn
•  De fire bedriftsinterne industrideponiene: Boliden, Eramet Kvinesdal, Eramet Sauda, Glencore Nikkelverk, deponerer sitt eget farlige avfall,
  ca. 240 000 tonn som kommer i tillegg til de 600 000 tonnene som går til behandling og deponering på eksterne  avfallsanlegg. 

 Anlegg for behandling av oljeholdig avfall fra offshorevirksomhet  

14 behandlingsanlegg har tillatelse til å behandle oljeholdig avfall fra offshorevirksomhet.  

Anleggene behandler blant annet bore-kaks, borevæske og oljeforurenset vann (slop). Den samlede kapasiteten for disse anleggene er omtrent en million tonn og dekker stort sett behovet i Norge. 

Anleggene: SAR Mongstad, SAR Hammerfest, SAR Treatment Risavika, SAR Averøy, SAR Sandnessjøen, SAR Tananger, Wergeland Halsvik, Franzefoss Eide, Franzefoss Husøya, NSO Bamble, Miljøservice Vest, Norwegian waste to energy, Norsk Gjenvinning Porsgrunn.

Andre behandlingsanlegg  

Omtrent 20 virksomheter har tillatelse til å sortere, prosessere og rense farlig avfall.  

• Eksempler på  slike prosesser er:
  regenerering av løsemidler 
  rensing av vaskevann fra tankbiler  kverning av fast avfall  sortering og behandling av bunnaske filtrering 
  termisk behandling  inndamping og biologisk rensing av flytende avfall  nøytralisering av ssyrer og baser mekanisk behandling av biprodukt og farlig avfall fra aluminiumsindustrienseparering av vindusfuger med PCB eller klorparafiner.

Totalt har disse behandlingsanleggene en kapasitet på ca. 400 000 tonn farlig avfall per år.

Anlegg for behandling av smittefarlig avfall  

Flere norske avfallsforbrenningsanlegg har tillatelse til å brenne smittefarlig avfall.

Det er da krav om direkte innmating i ovnen og ofte etablert en egen linje inn i anlegget for slikt avfall.  

Smittefarlig avfall blir også i noen grad eksportert til behandling i utlandet.

Kilder: Avfall Norge, Forurensingsloven, FHI, SSB, Miljødirektoratet