Vi gir dere svarene på fem vanlige spørsmål om mottak og behandling av farlig avfall.
Vi gir dere svarene på fem vanlige spørsmål om mottak og behandling av farlig avfall.
Diskusjonen om et nytt stordeponi vekker mange følelser og mye er uvisst om hvor Norge går med tanke på håndtering av det farlige avfallet som oppstår.
Vi, Ida Alvsen Løvdahl og Kjersti Veel Krauss, har skrevet en sak for Aftenposten Innsikt der vi stiller spørsmålet:
Hvorfor skal vi satse på gårdagens deponiløsninger når stadig flere utvikler teknologi for å få det farlige avfallet inn i sirkulærøkonomien?
Les artikkelen i mai-utgaven av Aftenposten Innsikt
Få en historisk oversikt over hvordan Norge har håndtert farlig avfall
Spørsmålene under er basert på de mest googlede spørsmålene om farlig avfall.
Alt avfall som kan medføre alvorlige forurensninger eller skade på mennesker eller dyr, regnes som farlig avfall. Dette skal ikke håndteres sammen med vanlig avfall.
Eksempler på farlig avfall kan være olje, kjemikalier, tungmetallholdig avfall og maling.
Uorganisk farlig avfall deles inn i to hovedtyper:
På grunn av at Norge i dag har stor deponikapasitet, blir mesteparten av uorganisk farlig avfall, deponert på Noahs deponi på Langøya i Holmestrand kommune eller ved Terrateams deponi i Mo i Rana.
Først må det farlige avfallet stabiliseres for å redusere avfallets mulighet til å lekke skadelige stoffer. Så plasseres det stabiliserte avfallet i et deponi som isolerer avfallets kontakt med omgivelsene.
887 000 tonn farlig avfall ble deponert i 2019
5,3 mill tonn avfall ble deponert i 2019
Det er mer enn 280 anlegg som har tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall. Av disse er en stor andel kommunale og interkommunale mottak. I tillegg finnes minst 70 betjente mottak uten tillatelse som enten er små kommunale mottak eller som mottar batterier i lite omfang.
Forbrenningsanlegg
Det er 18 avfallsanlegg i Norge. 13 av disse har tillatelse til å forbrenne mindre mengder farlig avfall.
Til sammen har de lov å ta imot omtrent 150 000 tonn årlig.
Deponier
Det er totalt registrert 125 aktive avfallsdeponier i Norge.
Anlegg for behandling av oljeholdig avfall fra offshorevirksomhet
14 behandlingsanlegg har tillatelse til å behandle oljeholdig avfall fra offshorevirksomhet.
Anleggene behandler blant annet bore-kaks, borevæske og oljeforurenset vann (slop). Den samlede kapasiteten for disse anleggene er omtrent en million tonn og dekker stort sett behovet i Norge.
Anleggene: SAR Mongstad, SAR Hammerfest, SAR Treatment Risavika, SAR Averøy, SAR Sandnessjøen, SAR Tananger, Wergeland Halsvik, Franzefoss Eide, Franzefoss Husøya, NSO Bamble, Miljøservice Vest, Norwegian waste to energy, Norsk Gjenvinning Porsgrunn.
Andre behandlingsanlegg
Omtrent 20 virksomheter har tillatelse til å sortere, prosessere og rense farlig avfall.
Totalt har disse behandlingsanleggene en kapasitet på ca. 400 000 tonn farlig avfall per år.
Anlegg for behandling av smittefarlig avfall
Flere norske avfallsforbrenningsanlegg har tillatelse til å brenne smittefarlig avfall.
Det er da krav om direkte innmating i ovnen og ofte etablert en egen linje inn i anlegget for slikt avfall.
Smittefarlig avfall blir også i noen grad eksportert til behandling i utlandet.
Kilder: Avfall Norge, Forurensingsloven, FHI, SSB, Miljødirektoratet
så vi kan kartlegge søppelbransjen.
Det er et sammensurium av selskaper som håndterer søpla di.
Ingen har hittil har klart å få en oversikt over hvem disse er.
Det vil vi gjøre noe med.