Komponisten spiller på pianoet i Tsjernobyl.

Tonsetter katastrofen

Buskaset vokser opp gjennom asfalten, plantene blomstrer og fuglene kvitrer. Byen står der helt forlatt og nesten like hel som den dagen historiens største kjernekraftkatastrofe rammet Tsjernobyl, 26. april 1986.

Tilstedeværelsen i katastrofeområdet gjør et voldsomt inntrykk på Sunleif Rasmussen. Komponisten har latt seg inspirere av venner til å reise dit, for å se og oppleve det de fortalte om noen år tidligere. Med seg har han ideen om å lage musikk ut av katastrofen.

Den prisvinnende komponisten får hjelp av lokale krefter til å finne frem til pianoer. De kommer til et rom fylt av pianoer, kanskje en pianobutikk. Med plekter får han noen toner ut av de siste strengene. Tangentene er ødelagte, og alt av verdi er forsvunnet. Slik er det også i byen. Husene står tilsynelatende hele, men alt av verdi er borte og alle vinduer er knust.

– I Tsjernobyl 2, det som ofte kalles den hemmelige byen, fant vi et klaver som var helt perfekt til det vi trengte. Det var ikke stemt, men vi kunne lage lydopptak, sier Sunleif Rasmussen.

Med seg tilbake til hjembygden Sandur på Færøyene fikk Rasmussen rundt 900 lydopptak. I tillegg til klaverlyden fikk de blant annet lyden fra en gigantradar utenfor Tsjernobyl. Selve radaren er rundt en kilometer lang. En del av dette er gigantiske rør, og inne i disse rørene kunne de ta opp noen dype toner som vinden lager.

Han jobber nå med å utforme det som skal bli en pianokonsert i tre satser. Han ser for seg at den midterste satsen skal uttrykke kaos, raseri og redsel, slik det kanskje var midt i katastrofen. Det blir blåsere blant publikum og en slagverksseksjon med blant annet bilfelger, vinkelslipere og stein, for å uttrykke infernoet.

– Midt i alt det håpløse viser naturen sine krefter, og det ser ut som at den kan klare å rydde opp etter oss. Den siste satsen i konserten skal uttrykke håpet som stiger ut av katastrofen, sier han.

Pianokonserten var planlagt ferdig til høsten, men er på grunn av pandemien utsatt til slutten av 2024.

Om komponisten:

Sunleif Rasmussen er en av Færøyenes mest anerkjente komponister. Han tok sin musikkutdannelse i Norge og Danmark. Han bor nå i barndomsbygden Sandur. I 2002 fikk han Nordisk Råds Musikkpris for verket Symphony no. 1 – Oceanic Days. Rasmussen har vært aktiv siden tidlig åttitall. I tillegg til de klassiske verkene, har han også gjort seg bemerket som jazzpianist. Wikipedia