Lønninger og hvordan vi måler velstand, baserer seg på konsumprisindeksen (KPI). Den måler prisstigningen på varer og tjenester som vi – forbrukerne, er avhengige av.

KPI (gjesp …)

De fleste synes, forståelig nok, det er kjedelig å lese om KPI og inflasjon. Uansett, systemet funker slik:
Hvis inflasjonen (KPI) er to prosent, og LO og NHO blir enige om en lønnsøkning på tre prosent, blir reallønnsvekst én prosent. Med et slikt oppgjør blir lønnsmottagerne én prosent rikere. Bolig er ikke inkludert i KPI. Jammen bra vi ikke er avhengig av tak over hodet, for dersom bolig var inkludert i KPI, hadde vi ikke hatt reallønnsvekst på 20 år.

Penger og centimeter

En hundrelapp er ikke hva den en gang var. Sjekk selv:

De siste tiårene har trenden vært kjapp vekst i gjeld og boligpriser – anemisk vekst i KPI:

• På 30 år har kvadratmeterprisen på boliger i de store byene steget med mellom 1.100 og 800 prosent. Ifølge SSBs inflasjonskalkulator steg KPI med 81 prosent i samme tidsrom.

• I 1991 hadde én av tjue husholdninger mer gjeld enn tre ganger samlet inntekt. I fjor var tallet fire av tjue husholdninger – en økning på 300 prosent.

En trend som ikke kan vare evig, vil stoppe.