Kan offentlige personer bestemme hvilken hatt de har på seg, den offentlige eller private, når de uttaler seg offentlig?
Kan offentlige personer bestemme hvilken hatt de har på seg, den offentlige eller private, når de uttaler seg offentlig?
“Dette er min private mening.” Hvor ofte har vi ikke hørt det sagt av en ‘offentlig’ person som tråkker litt hard på ‘rett fra levra’-gassen?
Saka som er publisert i Journalisten, har sitt opphav i et prosjekt vi arbeider med. I det prosjektet søker vi å finne ut hva lokalpolitikerne tenker om sin rolle som politiker i forhold til mobbeproblematikken. Det skal vi prøve å finne ut ved å spørre alle lokalpolitikerne i Norge. I den forbindelse følger vi med på hva som foregår i Drangedal kommune. En kommune som har fått et dårlig rykte på seg, når det gjelder mobbing og der politikerne tar tak i problemet. I september i år kommer saka der et av mobbeofra har saksøkt kommunen, opp for retten. Dette skal få ligge nå, isteden skal jeg utfordre deg på om offentlige personer kan bestemme hvilken hatt de har på seg, den offentlige eller private, når de uttaler seg offentlig. Òg la det være sagt en gang for alltid: alle har ytringsfrihet! Det er ikke det denne lille teksten diskuterer.
– En person, som har et offentlig verv eller en lederstilling, har selvfølgelig også rett til et privatliv. Samtidig må man akseptere at når man uttaler seg om saker som er relevant for den rollen man har, så vil uttalelsen tolkes i lys av det, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen.
– På samme måte; dersom jeg mener noe sterkt om medier og journalistikk, så vil det bli oppfattet som om det er generalsekretæren som mener det, ikke privatpersonen.
Vi forela det samme spørsmålet til Anine Kierulf, jurist og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. I tillegg er Kierulf spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter.
Kierulf som også er ekspert på ytringsfrihet, mener imidlertid at det rettslig sett er helt OK at offentlige personer ytrer seg som privatpersoner. Da lærer vi dem også å kjenne bedre, mener juristen.
– Det må være mulig å være høyesterettsdommer og skrive engasjerte innlegg, gjerne med juridiske argumenter mot fortetning i nabolaget ditt. Men får den samme dommeren en sak om fortetning i et villaområde, på sitt bord, kan hen måtte si seg inhabil, sier Kierulf og legger til:
– En side ved ytringsfriheten som ikke alltid får så mye oppmerksomhet, er den informasjonen vi får om den som ytrer seg. Den kan være viktig også hvis de sier ting vi er veldig uenige i. Det har en demokratisk verdi at offentlige personer, særlig politikere, også kan ytre seg privat. Da får vi jo et bredere vurderingsgrunnlag for å gjøre oss opp en mening om dem.
Dersom de ytrer seg på måter vi ikke liker, kan vi jo bare la være å stemme på dem neste gang.
Saken som er inspirasjonen til denne teksten kan du lese i disse artiklene i Journalisten.no, skrevet av Norpublica-journalist Audun Hasvik:
Styret sparker redaktøren i Drangedalsposten
Nestleder i styret sier hun ikke ble kontaktet før redaktør fikk sparken
så vi kan kartlegge søppelbransjen.
Det er et sammensurium av selskaper som håndterer søpla di.
Ingen har hittil har klart å få en oversikt over hvem disse er.
Det vil vi gjøre noe med.