Den 4. august opplever befolkningen i Beirut en voldsom eksplosjon på havnen i Beirut. Nesten 200 mennesker mister livet og rundt 6500 personer blir skadet.
Hele havneområdet og de nærmeste bydelene blir enten jevnet med jorden eller får store materielle skader.
Over tre måneder senere, da Befalsbladet besøkte Libanon, var det fortsatt mye som ikke var ryddet og reparert, særlig i de mest fattige strøkene av byen. Myndighetene har vært svært lite til stede, og mye av arbeidet som har blitt gjort er utført av frivillige organisasjoner.
Libanon, som er på størrelse med Telemark, var allerede rammet av politisk ustabilitet og kraftig økonomisk nedgang. Landet er et av de mest korrupte i verden, og i dag regner man med at nesten halvparten av befolkningen på 6 millioner lever under fattigdomsgrensen.
I tillegg til at landet siden Israel ble selvstendig i 1948, har tatt imot nesten 200.000 palestinske flyktninger, har Libanon de siste årene på grunn av krigen i Syria fått 1,5 millioner syriske flyktninger innenfor sine landegrenser.
I midten av oktober 2019 opplevde Libanon demonstrasjoner og en gryende revolusjon. Årsaken var den dype økonomiske krisen som preget landet, og folkets fortvilelse over en rik korrupt elite og politikernes elendige håndtering av den økonomiske krisen.
Folket fikk nok, og demonstrasjonene startet da politikerne ønsket å skattlegge WhatsApp, som er svært populær i Libanon.
Libanon er kanskje det landet i Midtøsten flest nordmenn har et forhold til. Rundt 22.000 norske soldater deltok i NORBATT som en del av UNIFILs fredsbevarende styrker mellom 1978 og 1998.
Under disse årene oppsto et vennskap mellom de norske soldatene og den libanesiske befolkningen, uavhengig av religion og kultur. De aller fleste som reiste til Libanon fikk et annet inntrykk av verden, og norsk Midtøstenpolitikk endret seg i takt med at norske soldater kom hjem med sine historier.
Flere norske soldater giftet seg med libanesiske jenter.