Luftpost fra den ytterste hardbalne øy

                                                                                                                                                          Svínoy, januar 2021

Kjære Jógvan Hugo, tak for sidst,

Nå har jeg vært ute på den lille øya Svinøy på Færøyene de seneste to ukene. Her er gott å sitte og skrive og filosofere mens brenningen buldrer mot keia hundre meter fra huset, jeg bor i, når jeg er på Svinoy. Svirfarens barndomshjem. Et eldre hus fra 1920-ene, som oser av stemning. Her trives vi to, hunden Lóa og meg.

Da mørket begyndte å falle over bygda i kveld, var vi en liten tur ute i stormveiret, hunden og jeg, selvsagt. Det er cirka hundre hus i bygden, men jeg så kun lys i tre av husene. Svinoy er et godt eksempel på det, som har skjedd på Færøyene de seneste årene. Folk flytter til større byer som Klaksvík og til hovedstaden, Tórshavn. Urbaniseringen har også hatt sin gang på Færøyene.

Gamle folketellinger viser, at i 1711 bodde 80 mennesker her på Svinoy, og i 1935 bodde 214 mennesker i den eneste bygden på Svinoy, Svinoy bygd. I kveld, mens det stormer av sørøst, er vi kanskje 8 til 10 mennesker på øyen. Ingen skolebarn.

Jógvan Hugo,

– som du ser, så er dette et godt bilde av hva som har skjedd de seneste årene på Færøyene, og som er vel kjent mange steder i verden, at folk flytter fra øyene og de små bygder i udkanten, og inn til større byer.

De folk, jeg har mødt disse dagene, er et par ungkarle, postmannen, som også tar seg av kommunale opgaver som det to kilometer lange veinettet, grøfter og liknende. Dertil har jeg sett direktøren for et oppdrettsanlegg, som opdretter rognkjeks, og to arbeidere på rognkjeks-anlegget. Du vet, her hadde man jo lakseoppdrett for noen år tilbake, men det gik konkurs blandt annet grunnet laksesykdom og økonomisk nedtur i fiskeopdretten gjenerelt. Nå er man så startet med rognkjeks-oppdrett i det samme anlegget. Det er gott for en liten bygd. Og så er det gott mot lakselus og.

Det ser dog ikke ut til å hjælpe på folketallet på øya. Utover oppdrettsanlegget er det noe landbruk. Og så holder tourismen på å vokse på Færøyene, også her på Svinoy. Før korona var tourismen i stor vekst på Færøyene, og på Svinoy kunne man få lokal færøysk mat som lammekjøtt og fisk i tillegg til noen timer rundvisning på øyen.

Nå ligger tourismen stille. Venter på at korona skal forsvinne i takt med vaksinasjonene rundt om i verden.

Her på Færøyene får vi koronavaksinen tidlig 2021. Det er godt, for folk er trøtte av korona. Likevel har vi ikke hatt det så verst. Færøyene var blant de første land i verden å starte med testing av korona forholdsvis intensivt, mye testing og bredt. Det har også holdt tallet av syke nede, og ingen er død av korona på Færøyene ennå. Det har gått mye værre i andre land, til eksempel i USA. Men det optar ikke så mye den amerikanske presidenten.

Donald Trump er mere ivrig etter å overbevise seg selv og velgerne sine om, at han trods alt vandt presidentvalget i USA, ja, han har jo en stor mengde beviser, sier han, beviser som ingen annen ennå har sett.

Da er det helt andre emner, som opptar færøyinger i disse tider. Det er Brexit, fiskeri, homofili – og så er det julen og alle bøkene.

Som du vet, Jógvan Hugo, så beror stort sett al økonomi på Færøyene på fiskeri og lakseoppdrett. Når det kommer til fiskeri i utenlandsk sjø, til eksempel i EU-område og i britisk havområde, da holder den færøyske fiskeindustri pusten, for hvordan blir det etter Brexit? Blir færøyske fiskefartøy utvist av britisk fiskeriområde? Det kan få alvorlige konsekvenser for færøysk fiskeri og økonomi.

Vi har mange store fiskefartøyer, som fisker pelagiske fiskearter som sild og makrell. Det er fiskefartøyer, som har kostet hundretals millioner kroner hvert skip, så der ligger mange penge imellem.

I dag er det ingen som vet, hva som skjer på det område etter Brexit. I England og Skotland er fiskerne begynt å angre på, at de stemte for Brexit, for fremtiden ser ikke godt ut for dem utenfor EU, mener de i hvert fald selv. Og ser det ikke godt ut for dem, hvordan blir det da med andre nasjoners fiskeri i britisk sjø?

Noe annet som preger politiken og og den almenne debat på Færøyene er homofili eller et emne, som gjør forskjell på homofile foreldre og heteroseksuelle foreldre.

Ser du, Jógvan Hugo, det er skjedd mye her i Nordatlanten fra vi gik og lekte med småbåter i elvene og på stranden. Den tiden, da vi drømte os ut i den store verden som kapteiner på verdens største skipe, der vi skulle vise og lære fremmede mennesker, hvordan man styrte et stort skip på verdenshavet. Da blev det ikke snakket om homofile.

Det er først i nyere tid, at vi på Færøyene har snakket åpent om homoseksualitet, om LGBT+ og emner, som har forbindelse til det. Vi våkned cirka 10-15 år etter landene omkring os. Sådan pleier det å være. Vi kommer slengendes etterpå. Og det er et spørgsmål som har med homofili å gjøre, at vi kan risikere, at den færøyske regeringen mister flertallet i Lagtinget, og blir nødt å skrive ut nyvalg eller finne oppbakning til en ny regjering.

Saken dreier seg om å gi homofile par samme rett til barselsorlov med løn som heteroseksuelle par får, altså mann og kone. Og det er ikke bare bare, at få det vedtatt i Lagtinget.

I regjeringen sitter jo Sambandspartiet, som er et parti, som fremdeles vil ordne nogle områder sammen med Danmark, men det er også et parti med en blanding sosialliberale medlemmer og konservative medlemmer. Så har vi Folkeflokken, som nokk svarer til norske Høire, og til slutt er det det lille parti, Miðflokkurin (Centrumspartiet), som er en pendant til Kristeligt Folkeparti i Norge.

De to lagtingsmedlemmer i det kristelige Centrumspartiet er hårdt imot forslaget om å jævnstille homofile og heteroseksuelle på området “barselsorlov med løn”. Deres budskap er, at stemmer medlemmer i regeringen for forslaget, så har vi ingen regering mere. Og en av lagtingsmedlemmene i Sambandsflokkurin har alt sagt, at hann stemmer for forslaget.

– Jeg vil kunne seg meg selv i speilet hver morgen med god samvittighet, og det kan jeg ikke, hvis jeg stemmer nei til forslaget om jævnstilling, siger en av medlemmene i Sambandspartiet.

Så det er høytrykspending på den politiske arena for øyeblikket.

Jógvan Hugo, jeg vil slutte dette postkortet med julen, som vi akkurat har lagt bak oss. Det er en høytid, som við færinger altid har gått mye op i. Kanskje er vi gjenerelt noe mere åndelige på Færøyene enn i landene rundt om os, og det kan ha sin årsak.

De gott og vel tusind år, øyene våre har vært bebodd, har vi vært mye isolert her ute i Nordatlanten. Vit har mistet en masse sjømenn og fiskere på sjøen, først i de små færøyske robåte rundt Færøyene, og senere med seilskipe, som har fisket ved Norge, Island og Grønland. Og ennå senere med større langlinebåte og trawlere i Østgrønland, Kanada, Flemmish Cap og i Barentshavet. Det har kostet os dyrt, og mange barn har blitt faderløse.

Vi har nokk hatt brukt for religionen, kristendommen. Dem, som var aleine hjemme var bange, og da var det kanskje gott å ha religionen.

I hvert fall går vi mye opp i julen. Og noe, som er karakteristisk og tilbakevendende på Færøyene til jul er de mange bøkene, som blir publisert. Mange sett i forhold til det spinkle befolkningstall på 53.000 mennesker.

Både færøyske romaner, krimibøker og historiske bøker ble gitt ut til julen 2020. Barnebøker utkommer også. Blandt forfatterne er krimforfatteren, Jógvan Isaksen, professor og etnolog, Jóan Pauli Joensen, historiker og pHd, Erling Isholm, og journalisten, Jógvan Arge.

Hvis jeg skal nævne emnet i en av bøkene, så kunne det være Erling Isholm sin bok, som igjen dokumenter, hva som har så stor betydning for Færøyene, nemlig fiskeri. Boken har tittelen (løst oversatt til norsk) “Fiskeriet som endringsredskap for amtmannen”. Boken dreier seg om, hvordan den danske amtmann på Færøyene med et styrket amtsverk sto i spissen for moderniseringen av det færøyske samfunn første del av 1800-tallet. Og det dreide seg om fiskeri og fremmede fiskeskip.

Jógvan Hugo, hunden Lóa og meg tar nu en tur mere i stormveiret. Det er sundt. Du hører ingen bil i kvell, bare brenningen.

Ha det bra’

Grækaris