Kampen er ikke over

Mandag formiddag kom dommen i utleveringsrettssaken mot Julian Assange. Dommer Vanessa Baraitser aksepterte Assange-forsvarets argumentasjon om at fengsling i et amerikansk høysikkeretsfengsel vil øke sjansene for at Assange tar sitt eget liv. Hun falt dermed ned på at han ikke kan utleveres til USA. USA har allerede annonsert at de vil anke dommen.

Skremmende

Leder for varslerutvalget i Norsk PEN, Rune Ottosen, beskriver avgjørelsen som en lettelse og en delseier.

– Det er bra at dommeren har tatt hensyn til Assanges helsetilstand, men leser man dommen er den ganske skremmende, sier han.

Under opplesningen gikk dommer Baraitser gjennom argumentene til Assanges forsvarsteam og avviste dem en etter en. Hun støttet USA i at Assange, i sin kontakt med varsleren Chelsea Manning, har «gått ut over vanlig journalistisk praksis». Hun sa seg også enig i USAs argumentasjon om at publiseringen av ambassadenotatene har satt menneskers liv i fare. Dette til tross for at det ikke har blitt lagt fram noen bevis for dette i retten.

USAs utenriksminister Mike Pompeo har tidligere uttalt at det første grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven, som omhandler ytrings-og pressefrihet, ikke gjelder for Assange siden han ikke er amerikansk statsborger. Likevel mente dommeren at Assanges rettsikkerhet ville bli ivaretatt i USA.

Den pågående rettssaken i Spania, som omhandler ulovlig overvåking av Assange under hans opphold på den ecuadorianske ambassaden i London, mente dommeren var uvesentlig for utleveringsrettssaken. Hun uttalte sågar at USA kunne ha gode grunner for å overvåke Assange, da de hadde en oppfatning av at han var en risiko for deres nasjonale sikkerhet.     

– I alle de omstridte spørsmålene rundt publisering av lekket materiale, pressefrihet og ytringsfrihet ga dommeren USA medhold. Det viser bare at dette er noe vi må fortsette å jobbe med og få endringer på. Det å kunne arrestere folk for ting de har sagt og skrevet om USA i andre land vil ha en nedkjølende effekt på hva journalister tør å jobbe med og det er alvorlig, sier Ottosen.

Politisk fange

Norsk PEN og Don´t extradite Julian Assange Oslo har jevnlig holdt støttemarkeringer for Assange, og avgjørelsen om å ikke utlevere satte ingen stopper for den planlagte markeringen samme dag som dommen falt.

– Det at Assange ikke blir utlevert betyr ikke han er blitt løslatt. Situasjonen hans er ikke løst før han blir satt fri, kan få behandling og kan ha normal omgang med familien sin og advokatene sine igjen. Assange har sonet ferdig dommen for brudd på kausjonsbetingelsene, så slik jeg ser det er han nå en politisk fange, sier Ottosen.

Ottosen mener mandagens dom, om noe, har gjort de store prinsipielle spørsmålene i Assange-saken ennå mer presserende.

– I Storbritannia hadde de allerede lav beskyttelse for publisering av hemmeligstemplet materiale. Nå har de innført nye sikkerhetslover som legger enda større begrensninger for retten til å publisere, og innskrenker dermed ytringsfriheten på disse områdene. Obama-administrasjonen startet en fryktelig praksis med å forfølge varslere. Innholdet i dokumentene Assange og Wikileaks publiserte i 2010 gir detaljerte beskrivelser av krigsforbrytelser. Mot barn. Mot sivile. Denne praksisen vil på sikt beskytte krigsforbrytere og straffe de som varsler om dem, forklarer han.

Kan slippe fri

For Julian Assange er det to rettslige veier videre. Den ene gjelder den varslede anken fra USA. De har 14 dager på å levere anken. Så skal det tas en avgjørelse på om saken skal komme opp i en høyere rettsinstans. Skulle Assange bli dømt til utlevering kan han ta saken helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Den andre er om han skal løslates mot kausjon. Dette spørsmålet skal tas opp i en rettshøring allerede i morgen, onsdag.

– Det pågår også en kampanje mot USA og påtroppende president Biden om å droppe anken, men det tror jeg er usannsynlig, sier Ottosen.