Han liker ikke stereotypier. Etter å ha jobba med etniske konflikter i utlandet, var Torgrim Halvari frustrert over å se at urbefolkning og minoriteter ikke har de samme gode livene som her i landet.
Han liker ikke stereotypier. Etter å ha jobba med etniske konflikter i utlandet, var Torgrim Halvari frustrert over å se at urbefolkning og minoriteter ikke har de samme gode livene som her i landet.
Torgrim Halvari liker ikke stereotypier. Denne forhåndsdømmende måten å se folk på har irritert fotografen og journalisten over lang tid. Etter å ha jobba med etniske konflikter i utlandet, var Halvari frustrert over å se at urbefolkning og minoriteter ikke har de samme gode livene som her i landet. Det ga ideen til å undersøke hvordan samene i Norge, Sverige Finland og Russland har det.
I 2016 reiste han rundt i Russland, Finland, Sverige og Norge for å fotografere og intervjue samer om deres identitet. Resultatet ble ‘Same – 100 mennesker i Sápmi’, utgitt på ‘Utenfor allfarvei’.
Boka, som har et forord av Ole Henrik Magga tar et oppgjør med de stereotypiske holdninger folk har av og til samer.
– Jeg vil vise hva det vil si å være same i dag, forteller Halvari og legger til:
– Hvilke utfordringer har samer, både de som lever i de samiske områdene, det som kalles Sametingets språkforvaltningsområde, og de som lever utenfor?
Portrettene her er bare et lite utvalg av det du finner i boka, der du finner alt fra godt kjente mennesker i både det samiske samfunnet og i storsamfunnet, til folk som er helt ukjente for folk fleste. Hvert portrett har med seg et personlig utsagn, på sju ulike samiske språk i tillegg til norsk og engelsk. De korte sitatene forteller litt om hva den samiske identiteten betyr for den portretterte.
Halvari ønsker at fotoprosjektet – og boka – kan være en øyeåpner om hva en samisk identitet egentlig er i dag. Halvari opplever at det er fortsatt mange som ikke kjenner til den samiske kulturen.
– Den samiske identiteten er mye mer enn rein og kofte, sier Torgrim Halvari, og håper flere finner tilbake til sine samiske røtter – vital som den er.
Fakta om Utenfor allfarvei
Det var den tidligere fotojournalisten og journalisten, Veronica Melå, som etter 13 år i Oslo-pressa bestemt seg for å reise nordover igjen. I 2014 tok Melå tak i drømmen sin og starta eget forlag, Utenfor allfarvei. (se artikkel i Journalisten: Forlot frilanslivet i Oslo for å løfte fram de nordnorske stemmene)
Nå er forlaget, som holder til i Harstad, bitt en viktig bidragsyter til bøker med en nordnorsk profil. Forlag har som sitt fremste formål å gi ut bøker om nordnorske forhold eller fra nordnorske fortellere. Utenfor allfarvei ønsker å skape positive ringvirkninger i det nordnorske samfunnet, og være med på at formidlingen om og fra Nord-Norge blir bredere og mer nyansert.
Her finner du litt mer om forleggeren Veronica Melå:
Behandlingen Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange har fått gjennom de siste 10 år er ikke demokratier verdig.
Blir han dømt, kan det få store følger for kildevernet og presse- og ytringsfriheten.
Det ønsker vi å gjøre noe med, men da trenger vi din hjelp.