Floyd Abrams Foto: David Shankbone/Wikimedia Commons

– Kan skade pressen alvorlig

Advokatlegenden Floyd Abrams støtter ikke Julian Assange og hans arbeidsmetoder, men han advarer sterkt mot konsekvensene av en eventuell dom.

Dette er tredje sak i en serie på fire om Assange-saken. Her kan du lese første og andre sak i serien. Disse sakene ble først publisert i Journalisten.

2013 konkluderte USAs justisdepartement med at en tiltale mot Julian Assange også ville bety å kriminalisere journalistikk. Nå er Assange tiltalt etter en spionlov fra første verdenskrig som aldri før har blitt brukt mot en publisist. Det kan få alvorlige konsekvenser for media verden rundt.

– Det er reell fare for at en dom mot Assange senere kan bli brukt mot mye mer ansvarlige individer og publikasjoner. Det er derfor kritikere av Assange, meg selv inkludert, har gått offentlig ut og oppfordret justisdepartementet til å ikke ta ut tiltale mot han, sier advokat Floyd Abrams.

Abrams er en av de fremste ekspertene på «the first amendment», USAs første grunnlovstillegg, som dreier seg om ytrings- og pressefrihet.

Han ble historisk i 1971 da han representerte New York Times og retten til å publisere Pentagon Papers. Den amerikanske staten var motpart og forsøkte å forhindre at avisen publiserte innholdet i tusenvis av lekkede graderte forsvarsdokumenter som omhandlet Vietnam-krigen.

Forsvarer ikke Assange

I 2010 skrev Abrams en artikkel til avisen Wall Street Journal der han argumenterte for at lekkasjene som Assange og Wikileaks sto bak, ikke kunne sammenlignes med Pentagon Papers. Abrams mente Assange hadde opptrådt uansvarlig.

Han skrev også at Wikileaks’ måte å publisere på ikke kan sammenlignes med etablerte mediers praksis, da de verken skriver artikler eller kommer med refleksjoner rundt informasjonen de offentliggjør. Dette ble blant annet brukt mot Assange i den pågående utleveringssaken i London.

Floyd Abrams

«The Espionage Act»

17 av 18 tiltalepunktene mot Assange gjelder brudd på «The Espionage Act». Dette er en lov fra første verdenskrig som er myntet på spioner og ulovlig deling av informasjon som kan hjelpe «fienden» og «true rikets sikkerhet».

Under Obama-administrasjonen har en rekke varslere, eller folk som har stått bak lekkasjer av sensitiv informasjon, blitt straffet. Trump administrasjonen har fortsatt denne praksisen. Kritikere har hevdet at loven er for upresis, og at den ikke skiller klart mellom spionasje på den ene siden, og avdekking av kritikkverdige forhold på den andre.

Loven har aldri har blitt brukt for å straffe noen som har mottatt og offentliggjort gradert materiale før.

I saken mot Assange er han tiltalt for å være i «besittelse av» og for «distribusjon» av dokumenter, for å ha «uautorisert besittelse av, tilgang til og kontroll over dokumenter knyttet til USAs forsvar». Og for å «forsettlig og ulovlig ha forsøkt å få materialet kommunisert, levert og overført til personer som ikke hadde rett til å motta det.»

Til Journalisten sier advokaten at Assange tidvis opptrer som journalist, mens han andre ganger bare brukes som en kanal for å få offentliggjort informasjon. Hvorvidt Assange regnes som journalist eller ikke er heller ikke avgjørende i denne saken ifølge Abrams. For Assange vil det derfor kunne være like viktig å prosedere på at han er beskyttet av ytringsfriheten, som av en eventuell rolle som journalist.

– Journalister har tradisjonelt sett hatt en høy grad av juridisk beskyttelse i USA basert på det første grunnlovstillegget. De senere år har også andre som kommer med ytringer fått det. Jeg syns ikke Assange skal forlate presse-argumentet, men jeg tror han gjør lurt i å argumentere for at han er konstitusjonelt beskyttet bredere enn bare som journalist. At han er en person som har delt sann informasjon om handlinger utført av hans egen og andres regjeringer, forklarer Abrams.

Advokaten mener likevel at skadepotensialet kan bli stort for journalister dersom Assange blir dømt. Dette er en av grunnene til at det ikke har blitt tatt ut tiltale mot Assange tidligere.

– Det meste som er skrevet om saken tyder på at USA valgte å ikke tiltalte Assange under president Barack Obama, fordi det var en bekymring for at den juridiske argumentasjonen staten kunne komme til å bruke mot han, også kunne brukes mot New York Times og andre amerikanske publikasjoner, forklarer han.

Dette bekreftes også av tidligere talsmann for USAs justisdepartement, Matthew Miller, som sa følgende til Washington Post i 2013:

– Hvis en ikke skal rettsforfølge journalister for å publisere klassifisert informasjon, noe justisdepartementet ikke skal gjøre, er det ikke mulig å rettsforfølge Assange.

Den samme bekymringen for pressefriheten deler tydeligvis ikke justisdepartementet under president Trump.

Det er disse vage formuleringene, som til forveksling er lik det undersøkende journalister gjør hver dag, som har ført til bekymring.

Tiltalen mot Assange utgjør dermed også en trussel mot mediene. Dette advarte også Abrams mot i WSJ-artikkelen fra 2010. Der forklarer han at spionlovgivingen er så vagt formulert at dersom den benyttes mot Assange kan den også ramme, ikke bare de som bruker de samme arbeidsmetodene, og som har publisert det samme materialet som Assange, men også journalister som driver diplomatisk analyse og skriver om forsvarsspørsmål generelt.

– Ja, det er bredden i tiltalen mot Assange som er så urovekkende, og derfor er skadepotensialet for pressen så stort som følge av denne saken, sier Abrams til Journalisten.

Grunnstammen i demokratiet

Elin Floberghagen

Også her hjemme er generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, bekymret for hva en dom mot Assange kan gjøre med ytrings- og pressefriheten.

– Dersom denne saken ender med utlevering og dom, vil USA markere en tydelig vilje til å gå etter dem som publiserer viktig informasjon. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette også kan bli vanskelig for pressen og mediene, som har publisert mye av den samme informasjonen.

Floberghagen påpeker at muligheten for å drive kritisk journalistikk basert på lekket og hemmeligstemplet informasjon er helt grunnleggende i frie demokratiske samfunn.

Hun tror en dom mot Assange vil kunne ha en sterkt nedkjølende effekt på den kritiske journalistikken, og dermed svekke tilgangen til samfunnsviktig informasjon.

– Wikileaks dokumenter – og medienes journalistikk på disse – avdekket helt vesentlige og alvorlige forhold om blant annet amerikansk krigføring. Er det tenkelig at vi i fremtiden får innsikt i slike saker, dersom Assange blir dømt til 175 års fengsel? Det er et viktig spørsmål å stille seg, sier hun.

– Pressefriheten er truet og er på tilbakegang i mange land. Angrep på den frie presse kommer både i form av rettslige, verbale og fysiske angrep. Det er en utvikling mange bør bekymre seg over. Pressens rett og mulighet til å publisere viktig informasjon er grunnstammen i ethvert demokrati.

– Kan en eventuell dom mot Assange få rettslige følger for norske medier og journalister?

– Det vet vi ikke, men at vi i det hele tatt stiller slike spørsmål, viser at det er grunn til uro over Assange-saken, sier generalsekretæren.

Vanskeligere å stanse enn å straffe

I 1971 var Floyd Abrams advokat da New York Times’ gikk rettens vei for at avisen skulle få publisere de såkalte Pentagon-papirene, hemmeligstemplede forsvarsdokumenter som omhandlet Vietnam-krigen.

Det er lett å se likhetene til Assange- saken, men som Abrams påpeker, er det også viktige forskjeller. Så selv om New York Times til slutt vant i høyesterett, og saken har blitt stående som en legendarisk seier for pressefriheten, så er det ikke gitt at det samme vil skje i saken mot Julian Assange.

– Assange kan argumentere med at han har avslørt meget viktig informasjon som offentligheten har krav på å vite, slik som med Pentagon Papers. Men vi må huske at med Pentagon Papers-saken prøvde myndighetene å stanse publiseringen. Det er betydelig vanskeligere å stanse ytringer enn å straffe dem i ettertid, forklarer han.

– Slik du kjenner det amerikanske rettssystemet, hvor stor vil du si at sannsynligheten er for at Assange blir dømt under spionparagrafen «The Espionage Act»?

– Betydelig.

Norpublicas journalist Ole Morten Orset har bidratt med research fra USA til serien om Assange.