Walter levde rockelivet – og endte opp som ambassadør for Stiftelsen Organdonasjon sammen med sin danske kone.
I Eksingedalen er fleire dyr enn folk
Det blir det god forsking av.
Walter Trout
Brøt sammen i takknemlighet
I slutten av september hvert år avholdes donasjonsuka. Gitarguruen Walter Trout er den av dem som hver dag nyter å ha fått nytt liv. Sammen er han og kona, danske Marie, ambassadører for Stiftelsen Organdonasjon.
Kjærligheten mellom ham og Marie Trout har blitt fulgt av mange på nettet, og da sønnen Jon studerte til pilot i Arendal hadde faren overlevd takket være norsk hjelp. Familien var én av mange på venteliste som vant i lotteriet. Walter måtte til Canada. I Norge viser nye tall en historisk høy ja-andel til organdonasjon.
Nå går ekteparet Trout i sanddynene på Thy på Nordjylland i sitt danske koronaasyl, men livet til Walter Trout har havnet mellom to permer: oppgangene, nedgangene, dårlige dealer, barndommen, vennen John Mayall, som ba ham skjerpe seg – og et organ, en lever, finansiert av fansen. Redningen var et sykehus i Canada og gitarguruen er nå ambassadør for Stiftelsen Organdonasjon i Norge og Danmark.
Tove Andersson er frilansjournalist og fotograf, og har blant annet skrevet mye om musikk og festivaler. Du finner mer informasjon om Tove Andersson i Frilanskatalogen
Kjærligheten fra publikum fikk Walter Trout til å bryte sammen under en konsert i fjor på Notodden Blues Festival i Telemark.
Han ble født i New Jersey i 1951 var på dødens terskel i 2014, fortsatte å utgi musikk med titler som hadde åpenbare hentydninger til den dramatiske opplevelsen, der den siste «Survivor Blues» kom i 2019. Og det er ingen selvfølge at han fikk et nytt organ – og overlevde – dermed fylles han av takknemlighet når han får fremføre låtene han lagde da han kom seg opp av sykesengen. Det er ingen selvfølge, for man måtte bestemme seg for å overleve, sier han. Walter Trouts bakgrunn er som en thriller som strekker seg over fem tiår og over 20 album. Trout har spilt med John Lee Hooker på 70-talle, Canned Heat på 80-tallet og vært hovedgitarist for Lee Hooker og bestevennen John Mayall.
En lykkelig barndom ble ødelagt av skilsmisse, overgrep og vold. Det er som om «Red Sun» med tekstraden I got an angel feather in my pocket, gonna take it to my grave, inneholder all lidelse.
– – Jeg gjennomgikk flere år med rusavhengighet av ulike typer, og hjemløshet, forteller han.
Du satt ned under en konsert for mange år siden. Hadde du problemer allerede da?
– – Ja. Det tok noen år før det ble virkelig ille, men på Rockefeller i Oslo hadde jeg problemer med svimmelhet. Den gangen innså jeg ikke at det var begynnelsen på leverproblemer, men nå vet jeg at det var et forvarsel.
Da Walter Trout brøt sammen under en konsert i fjor på Notodden Blues Festival i Telemark, Norge, var ikke årsaken at han måtte spille med en nyoperert finger, for han har opplevd verre, men all kjærligheten han følte fra publikum.
«Jeg elsker dere, og har gledet meg enormt i lang tid til å komme. Notodden Blues Festival er verdens beste festival. Derfor spiller jeg her i dag med en brukket finger», sa han fra scenen etter en introduksjon fra manager og kone Marie.
Overlevelsesblues
Men det var ingen selvfølge at han fikk et nytt organ – og overlevde.
– Det er ingen selvfølge, nei, for man måtte bestemme seg for å overleve, sier han.
Tre av bandmedlemmene har vært nær å stryke med. Dermed ga tittelen til det forrige albumet Survivor Blues seg selv.
– – Mike er på bedringens vei, Johnny var nær å stryke med. Skip har gjennomgått en trippel by-pass. Selv holdt jeg på å dø etter min leversykdom 2014. Så Marie sa: Dere er en gjeng overlevere. «Dere har alle vært ved helvetets porter, men vendt tilbake. Selv låtene har overlevd. Albumet må hete Survivor Blues.» Jeg bare så på henne og sa: Sånn må det bli!»
Walter Trout i sitt ess på scenen under Notodden Blues Festival.
I år kom Walter Trouts «koronaplate», av åpenbare årsaker et studioalbum, Ordinary Madness på Provogue Records. Med det nye albumet ønsket han å gå videre.
«Jeg startet opp med mine egne brister og svakheter som utgangspunkt, men det sluttet med at den handlet om oss alle.»
Kjærligheten mellom ham og Marie Trout har blitt fulgt av fansen og begge valgte å dele alt rundt sykdommen i en blogg. Familien kjempet sammen for livet som familie og det ble samlet inn en stor sum penger til et nytt organ. I ettertid har denne åpenheten blitt fulgt, der de deler hvordan livet har endret seg, viser at de nyter de små ting: vandring i sanddynene i Danmark der de har kjøpt hus, sønnene sine, og ikke minst deler Marie, som har doktorgrad (Ph.D), kommentarer om medmenneskelighet. Hun gir uttrykk for bekymring over den politiske utviklingen i landet hun har gjort til sitt (USA)og hun oppfordrer folk til å sjekke hvor de ulike nyhetene kommer fra. Marie har i tillegg, midt under mannens sykdom, skrevet bok om bluesens terapeutiske egenskaper «The Blues – Why it Still Hurts so Good».
Hva har endret seg etter at du fikk livet tilbake?
– Perspektivet mitt har endret seg på mange områder. Småting som virkelig pleide å irritere meg, påvirker meg ikke nå lenger. Og jeg ser noe vakkert der jeg aldri så det tidligere.
Et eksempel han bruker er fuglesang, som kan få ham til å bryte ut i tårer.
Det gjorde også æren han fikk på Notodden for tre år siden da bluesfestivalen nedla en stein i marmor med navnet hans, ved siden av Telemarks egne bluesdonning, Rita Engedalen. Også da rant følelsene over, og han takket med tårene strømmende nedover kinnene.
En vanlig familie
Sønnen, Jon Trout er med på platen og skaper en elektronisk intro langt fra tradisjonell blues. Igjen er temaet eksistensielt. Far Trout var først bundet til sykesengen av åpenbare årsaker, så kom koronaen.
– – Som teksten lyder i Up Above The Sky, sier han ettertenksomt, så må du iblant gjennom mørket for å finne lyset. Jeg lengter etter å komme ut og spille igjen, møte mennesker, gi en klem og stille opp på bildet. Platen speiler vår tid, men jeg ser frem til å spille den live med publikum.
Marie Trout synes vi kan skryte av at norske penger har hjulpet Walter til å få ny lever til 245 234 dollar.
Så da har vi en lillefinger med i spillet altså?
– Selvfølgelig hadde dere det. Vi er så takknemlige for hver tanke, bønn og donasjoner som er årsaken til at han er her i dag, sier Marie.
Låtene til Trout gir et innblikk i mannens kjærlighet til bluesen og tiden han var medlem i John Mayalls Bluesbreakers, men også til familien, om å være nær det å miste sine nære og kjære, som kvinnen han traff for 30 år siden og proklamerte «Vi skal bli gift en dag» til.
Med seg på scenen på Notodden hadde han sønnen Jon. For Trouts har hatt med de tre sønnene på scenen som utøvende musikere fra de var små.
– Gjorde han ikke Jon en god jobb? spør Walter når vi forstyrre ham midt i pizzaen etter konserten. Han fikk god støtte for sin brukne lillefinger i sønnen, som har studert i Arendal.
Jon forteller at han måtte avslutte utdanningen i Arendal fordi han lider av astma, men han og brødrene er alle aktive musikere. Far Trout har en stor fanskare i flere norske byer, mye på grunn av hans væremåte, helt for nykker, en som alltid har slått av en prat med publikum og ser hver og en.
Gitarguruen er ambassadør både for Organdonasjon Norge og Danmark. Her venter 454 mennesker i Norge på organ (per 31.3.2019). De 113 donasjonene som ble gjennomført i 2019 ga til sammen 439 pasienter livet tilbake.
Organdonsjonens uke 2020
Stiftelsen Organdonasjon arrangerer Donasjonsuka. Koronapandemien har gjort at antallet donasjoner har gått ned.
Lørdag 19. september går Donasjonsuka 2020 av stabelen. Som så mye annet i samfunnet, har heller ikke donasjonsvirksomheten kommet seg upåvirket gjennom pandemien.
Stiftelsen Organdonasjon opplyser at i tiden etter at de strenge tiltakene ble innført i mars, og helsevesenet ble satt i høy beredskap, gikk donasjonsratene noe ned. En periode var programmet for levende donasjon av nyre stengt ned av kapasitetshensyn. I tillegg har det vært færre ulykker, og dødsfall der organdonasjon var mulig. Dette henger trolig sammen med at befolkningen i større grad holdt seg hjemme.
Ventelistene for et nytt organ har aldri vært så lange som nå. Ved utgangen av juni stod det 501 pasienter i kø. Det er mange årsaker til at listene blir lengre. Befolkningen blir eldre, sykdommer som kan gi organsvikt øker i omfang, og den medisinske utviklingen gjør at transplantsjonsmedisinen kan hjelpe flere.
Årets kampanje “Jeg er organdonor”, skal få frem viktigheten av å dele sitt standpunkt til organdonasjon med sine nærmeste.
– Det er alt som skal til for å si ja til organdonasjon, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.
I en Norstatundersøkelse fra januar i år, på oppdrag fra Stiftelsen Organdonasjon, oppgir hele 83 prosent av de spurte at de er positive til organdonasjon. Samtidig viser tidligere undersøkelser at så mange som halvparten av de positive ikke har delt sitt standpunkt med sine nærmeste.
– Da er det de pårørende som må ta avgjørelsen på den avdødes vegne. Er familien uforberedt på dette, kan det ende med et nei til donasjon, selv om den avdøde var positiv. Og akkurat nå er det viktigere enn noensinne at hvert eneste ja blir ivaretatt, sier Sekowski.
Les mer
Rush Limbaugh er død
Reaksjonene på den konservative radiolegendens død har vært like splittet som meningene han selv la opp til i sine radioprogrammer.
Er nabolaget ditt «hot», eller «not»?
Nabolag endrer seg. Det betyr at gatene du og jeg vokste opp i, kanskje ikke er like fulle av liv og røre, som tidligere.
Kun 6 prosent gjør det ikke hver uke.