I dag er det 19 år siden terrorangrepene som forandret verden.
I Eksingedalen er fleire dyr enn folk
Det blir det god forsking av.
I dag er det 19 år siden terrorangrepene som forandret verden.
Når president Donald Trump og tidligere visepresident Joe Biden reiser til Pennsylvania for å markere årsdagen for terrorangrepene den 11. september, er det 19 år siden et jorde i den lille landsbyen Shanksville ble en del av verdenshistorien. Det var her Flight 93 styrtet etter at passasjerene forgjeves forsøkte å ta kontroll over flyet som var kapret av terrorister fra Al- Qaida.
I dag er det bygd et nasjonalt minnesmerke der flyet styrtet. Borte er den midlertidige brakka og nettinggjerdene med blomster som preget område de første årene etter terroraksjonen. Borte er også samholdet som preget USA etter terrorangrepet. Den sittende presidenten og den tidligere visepresidenten skal ikke delta på samme arrangement i Shanksville. Det stormer i amerikansk politikk.
Folk husker hvor de var når det skjer store hendelser. Slik er det med 11. september også. Detaljene sitter spikret. Og de som var i USA husker spesielt været. Etter dager med gråvær fra orkanen Erin som lå utenfor østkysten av USA, var det en uvanlig skarp, blå himmel den 11. september 2001.
I New York og Washington var været perfekt, det var et mildt drag i lufta, og høst-solen kastet late morgenskygger over folk på vei til jobb. Det var en dag med perfekt flyvær på flyplassene i Boston, Newark, og Washington Dulles, hvor grupper med terrorister gikk ombord på fire rutefly som skulle fly tvers over USA fra kyst til kyst..
I Shanksville var også himmelen knitrende blå. Å kalle stedet en landsby er å ta litt kraftig i. Shanksville er et veikryss med en butikk, egen brannstasjon og ikke stort mer. Og 251 innbyggere.
Klokken 10.07 den 11. september 2001 fikk Shanksville sin ufrivillige plass i historien. Terroren kom til det lille tettstedet. Flight 93 hadde en fart på over 900 kilometer i timen, og over 26.000 liter drivstoff ombord, da det krasjet på et jorde like ved tettstedet. Den voldsomme ildkulen var synlig over tretoppene, den kraftige røyksøylen strakte seg mot den blå himmelen, og lukten av flybensin spredde seg over Shanksville.
Flight 93 skulle egentlig til San Francisco. Avgangen ble forsinket i hele 25 minutter på grunn av morgentrafikken ved Newark flyplassen. Flyet hadde bare vært i lufta i fire minutter da Flight 11, som ble kapret i Boston, krasjet inn i det nordre tårnet på World Trade Center klokka 08.46 i New York. Klokka 09:03 krasjet det andre kaprede flyet, Flight 175, det sørlige tårnet på World Trade Center.
For terroristene var målet både New York og Washington, DC. Det er uklart om Flight 77 som krasjet i det amerikanske militære hovedkvarteret Pentagon, klokken 09.47 samme morgen, egentlig var på vei mot Det hvite hus eller Kongressen.
Analysene av ferdsskriveren fra Flight 93 viste at terroristene hadde satt Washington, DC som mål, og undersøkelsene i etterkant viste at de mest sannsynlig ville forsøke å krasje flyet inn i Kongressen, knappe 20 minutters flytid fra Shanksville.
På hjemmesiden for minnesmerket kan man lese om hvordan passasjerene kjempet en dødskamp helt til siste slutt.
«Passasjerene og mannskapet ble tvunget bak i flyet og ble beordret til å være å være stille. Men passasjerer og mannskap brukte telefonene i seteryggen for å melde fra om kapringen.
De fikk også sjokknyhetene om de andre flyene som var kapret, og de innså raskt at Flight 93 var en del av et større angrep på Amerika. Dette førte til at passasjerene bestemte seg for slå tilbake.
I løpet av 30 minutter laget passasjerene på Flight 93 en plan. Så gikk de til motangrep. I lydopptakene fra cockpiten kan man høre lyden av kamp: rop, skrik, kamprop og glass som blir knust. For å stoppe angrepet fra passasjerene begynte terroristene å rulle flyet kraftig mot høyre og venstre, og presset flyets nese i harde opp og nedstigninger.
I flygningens siste minutter fløy de opp ned over gårdene i Vest-Pennsylvania. Terroristene hadde kontroll over flyet. De valgte å krasje det i stedet for å risikere at passasjerene og mannskapet skulle få kontroll over flyet igjen.»
I årene etter terrorangrepet har Shanksville blitt en del av amerikansk historie. Filmen «United 93» har for all ettertid dokumenterte dramaet ombord på det kaprede flyet, hvordan passasjerene gikk til motangrep på terroristene, og at de mest sannsynlig forhindret en katastrofe i den amerikanske hovedstaden. Et krasj i den amerikanske kongressbygningen ville ikke bare ha vært en menneskelig katastrofe, men også et angrep på selve symbolet for det amerikanske demokratiet.
Etter filmpremieren i 2006 var det over 250.000 besøkende som tok turen til Shanksville. Deler av inntektene fra filmen #United 93» ble brukt til å bygge det offisielle monumentet som i dag er en nasjonal minnepark.
Da filmen ble vist første gang måtte folk fra Shanksville kjøre en liten time til nærmeste kino for å se den.
– Det var en sterk film. De holdt vel egentlig ikke noe tilbake. Det var godt å se den sammen med andre, fortalte Adam Schaffer da jeg besøkte Shanksville for NTB (Norsk Telegrambyrå) i 2006.
Adam er tredje generasjons brannmann i det frivillige brannvesenet i Shanksville. Jeg traff ham ved Flight 93 minnesmerket. Ved det provisoriske minnesmerket møtte jeg også Jane Kiehl. Bestemoren var guide ved minnesmerket.
Det offisielle minnesmerket er laget i marmor og sandstein. Men det opprinnelige minnesmerket på krasjstedet var improvisert. Slik var det i flere år. Bare et lite skur var satt opp, med utsikt over ei blomstereng.
Inne i skuret lå utskrift fra samtaleboksene fra Flight 93. «Uthevet skrift i kursiv er engelsk oversettelse fra arabisk» står det på første side. Det forklarer ordene «Allah er stor. Allah er stor». Ordene kommer tett i tett på de siste sidene av utskriften.
Et enslig amerikansk flagg ved et skogholt markerte stedet hvor flyet boret seg ned i den myke jorden. En stor stein markerer nå krasjstedet i det nye minnesmerket. Det kostet 26 millioner dollar da det ble offisielt åpnet i 2015.
– Det var 40 personer om bord i flyet, og fire som vi ikke bryr oss om å telle. Jeg gjør dette for familiene til dem som omkom. De skal vite at vi ikke glemmer at de er helter. Vi vil holde minnet levende, fortalte Kiehl.
Med en ringperm med bilder i A4-format forklarte hun hvordan flyet fløy opp ned over tomta til den lokale skraphandleren, før det eksploderte med voldsom kraft da det traff bakken.
– Bakken ristet. Det hørtes ut som en bombe, sier Kiehl.
– Bakken er myk fordi dette er et område som er etterfylt med jord over et gammelt dagbrudd. Hun fortalte også at åstedsetterforskerne fant rester etter krasjet over 10 meter ned i bakken, og pekte mot stedet der flyet krasjet.
– Der er det vakt hele døgnet. Vi vil ikke at folk skal samle suvenirer. De fant bare 18 prosent av levningene etter de som var om bord på flyet. Resten ligger begravd her. Dette er hellig grunn, fortalte Kiehl.
På samme måte som at amerikanere legger igjen hilsener ved nasjonale minnesmerker i den amerikanske hovedstaden, så har man tatt vare på de hilsenene og minnene som har blitt lagt igjen i Shanksville. I 2006 jobbet kurator Barbara Black med å arkivere det som folk la igjen ved det provisoriske minnesmerket.
– Dette er folkets minnesmerke. Vi tar vare på de tingene som er mest utsatt for vær og vind.
I arkivet har hun hilsener, bibler, barnesko med hilsener og takk til heltene fra Flight 93. Et par militærstøvler er satt igjen – «disse støvlene tok meg til Afghanistan og tilbake igjen». Et annet er en murstein fra de amerikanske spesialstyrkene som angrep basen til Mulla Mohammad Omar i Kandahar.
En håndskrevet hilsen fra brannmannen Stephen Ruda i Los Angeles, ble også en del av det nye monumentet: «En vanlig eng en dag – en eng av ære for all tid.»
Skiltene ved bygrensa forteller at Shanksville er «en vennlig liten by – grunnlagt i 1803.» Det er ikke mye som er skjedd siden. Men etter tragedien i 2001 kom det en ny gavebutikk . I «Country Store» fikk du kjøpt Shanksville og Flight 93 suvenirer. Eier Robin Doppstad så ikke noe galt i suvenirsalget.
– Vi må selge det folk vil ha. Det går på postkort og t-skjorter. Jeg gir prosenter til minnesmerket.
Men han er også klar på hva han mener er det viktigste som er skjedd på stedet de siste fem årene.
– Det største som er skjedd etter 11. september er at Shanksville har fått offentlig kloakk, ler han.
Men bestemor Jane Kiel sukker litt oppgitt:
– Av og til føles det litt som om vi blir glemt med all fokus som er på Ground Zero og flyet som styrtet i Pentagon.
Mye har likevel endret seg siden 2006. Det nye monumentet er på plass, og Shanksville har fått sin fortjente, om enn uforskyldte, plass i amerikansk historie.
Her kan du se en video som forteller hva som skjedde med flight 93