11 tips fra psykologen

Slik skaper du et godt digitalt arbeidsmiljø.

Det følger både gevinster og utfordringer med at nesten alt samarbeid i en bedrift foregår på nett. Med åpenhet og god kommunikasjon, enten du er arbeidstaker eller leder, øker sannsynligheten sterkt for at det blir trivsel i jobben, forteller bedriftspsykolog Kirsti Sunde Hansen.

– De vanligste fellene selskaper går i, handler om kommunikasjon. Grums mellom mennesker som får vokse uten at det blir håndtert, vil ende med en stor og temmelig fastlåst konflikt, sier Sunde Hansen. Hun forklarer at det oftest pleier å starte med en saklig uenighet, og fordi kulturen ikke har tillatt åpenhet, vil den kunne vokse videre og danne allianser.

I journalistkollektivet Norpublica kan det gå et år mellom hver gang kollegaer møtes fysisk, og nå i koronatioden er dette blitt gjengs praksis for mange arbeidsplasser.

Norpublica inviterte bedriftspsykologen til et inspirasjonsmøte, og her er hennes tanker om temaet:

  • Kamera: Ikke slå av kamera. Å se hverandre er viktig, ellers begynner møtedeltakerne fort å lure på hva den andre driver med, og om hen følger med i møtet.
  • Lyd: Å slå av lyden når man ikke selv har ordet, gir færre forstyrrelsesmomenter for de andre deltakerne.
  • Samhørighet: For et best mulig samarbeid, er det viktig at man har avklart alles forventninger før man setter i gang: Hvorfor er vi her? Hvordan vil vi at reisen mot målet skal være? Det er viktig å kunne kjenne at vi er gjensidig avhengig av hverandre, at vi ikke ville klart å skape dette alene.
  • Tydelighet: Vær tydelig på hva som er forventet av aktivitet og deltakelse, til tross for at noen er introverte og andre ekstroverte.
  • Dialogfokus: Skill mellom dialog og debatt! Dialog er gullstandarden. Vær trygg nok til å si din mening på en OK måte, samtidig som du har lytteperspektiv overfor andres synspunkter. Havner man i debattfella, klarer man ikke å ta inn de andres synspunkter.
  • Evalueringer er viktige: Både etter hvert møte, og for å samle tråder og retning i et større perspektiv, for eksempel med oppsummering og evaluering annenhver måned. Spørsmål vi kan stille oss er: Hvordan har det gått i forhold til forventningene? Holdt vi oss til agenda? Hvis målet var at alle skulle være aktive: var vi det? Klarte vi å følge opp strukturen vi la opp til? Hvordan synes vi at samarbeidet går nå? Er vi der vi skal være i forhold til god kommunikasjon? Hvordan gikk dialogen under de ulike punktene? Møteleder har et ekstra ansvar for vennlig å trekke inn de mest introverte eller de som av andre grunner ikke har deltatt i samtalen.
  • Tilbakemeldinger: Kulturer som gir tydelige tilbakemeldinger med det samme gir bedre miljø og høyere effektivitet. Folk sier kanskje de tåler en tydelig tilbakemelding, men slik er det ikke. Spør heller «Er det OK at jeg gir deg en tilbakemelding nå?» Formuler den på en god måte, slik du selv ville ønsket å motta den.
  • Møteplagere: Avklar i fellesskap på forhånd om det er OK at man tar opp ekstra sensitive problemstillinger på tomannshånd.
  • Fallgruver: Folk har ulike forventninger til hva som skal gjøres og hva som er målet.
  • Baksnakking: Skaper et veldig dårlig miljø. Det er fort å gå i den fella når man er frustrert, men på sikt vil det være veldig ødeleggende for klimaet på arbeidsplassen. Det enkleste er å si fra når det starter: «Jeg er ikke med på baksnakking.» Tenk etter hvordan du selv ville likt det, dersom det var du som ble baksnakket av dine kollegaer.
  • Alle har ansvar: Vær med og bygg opp en kultur for et godt arbeidsmiljø, hvor man snakker til og om hverandre med respekt.