Hva er det som beklages?

Det var vel strengt tatt ikke helt slik det forløp.

Kjersti Veel Krauss skrev allerede i forespørsel om intervju 17. februar 2020 dette: «Jeg trenger et telefonintervju med en person som kan uttale seg offentlig om direktoratets planer fram mot 2025 og som kjenner til arbeid som er blitt gjort de siste årene.» Rapporten fra 2019 som direktoratet hadde bestilt må vel kunne sies å være «arbeid gjort de siste årene».

Bakgrunnsintervjuet vi hadde med Miljødirektoratet ble gjort dagen etter. I dette bakgrunnsintervjuet, som vi har opptak av, henviser direktoratet gjentatte ganger til fakta fra en rapport fra 2012, men ikke på noe tidspunkt til rapporten fra 2019. Den blir ikke nevnt!  

Dagen etter bakgrunnsintervjuet fikk vi, som kommunikasjonsdirektøren også påpeker i tilsvaret, en e-post med lenker til rapporter og aktuell informasjon om emnet. Østfoldsforsknings rapport var ikke blant dem.

4.mars sender vi flere spørsmål, blant annet dette: «Mye har forandret seg i bransjen siden dere bestilte forskningsrapport på tekstiler i 2012, hvilke andre rapporter bruker dere som faglig grunnlag i arbeidet med omleggingen?» 
Først 23. mars fikk vi vite om rapporten fra Østfoldforskning – halvannen måned etter at vi først var i kontakt med dem. Rapporten fra 2012 ble nevnt allerede i bakgrunnsintervjuet 18. februar, så det å si at de sendte den til oss da rapporten fra 2012 ble nevnt er rett og slett ikke tilfelle.

Direktoratet skriver også at denne rapporten ligger tilgjengelig på Norsus sine sider. Det gjør den, men den ble publisert 25. mars 2020. To dager etter at vi fikk den fra direktoratet. Vi kunne altså ikke funnet rapporten selv på et tidligere tidspunkt.

Manglende oversikt?

Direktoratet hadde flere anledninger til å fortelle oss om denne rapporten, selv om vi ikke etterspurte akkurat denne direkte. Ut fra de spørsmålene vi skrev til dem helt fra begynnelsen, har det vært tydelig at vi ønsker informasjon om hvilken jobb som er blitt gjort fra direktoratets side for å forberede seg på denne omleggingen. Vi mener fortsatt at de, etter Forvaltningsloven, burde ha gjort oss oppmerksomme på og sendt oss denne rapporten på et mye tidligere tidspunkt.

Vi tror ikke at direktoratet bevisst har forsøkt å holde informasjon skjult fra oss i denne saken. Det vi tror er at direktoratet ikke hadde oversikt. Det er i og for seg en ærlig sak, men det ble aldri kommunisert til oss. Det virket mer som at direktoratet gikk langt i å prøve å skjule det faktum at de ikke hadde oversikt i denne saken, og det virker det som de fortsatt prøver å gjøre.

Det redelige ville vært å være ærlige med oss og si at «vet du, dette vet vi faktisk ikke.» For så å forsøke og finne opplysningene vi etterspurte. I stedet ble vi møtt med nedlatenhet og med en skråsikkerhet om påstander som viste seg å være feile, og som dermed, om enn utilsiktet, sendte oss på villspor i reseachen vår.

– Prematur problemstilling

Det at miljømyndighetene ikke er på ballen når det gjelder tekstilhåndteringen som kreves av det nye avfallsdirektivet, ble tydelig i arbeidet med saken vår. At de mener det er en prematur problemstilling når resten av Europa er i full gang med omstillingen, får stå for deres egen regning.

Det var til syvende og sist meningsløst å skjule at de manglet oversikt over situasjonen. Det kom for en dag likevel. Det eneste det har ført til er at vi nå har mindre tillitt til Miljødirektoratet. Det er synd, da vi mener et godt gjensidig tillitsforhold mellom makthaverne og pressen er viktig for demokratiet.

Vi setter, som sagt, stor pris på at direktoratet nå beklager måten vi ble møtt på, men beklagelsen blir litt hul når det utelukkende retter seg mot vår «opplevelse», mens ansvaret for kjernen av problemet, manglende informasjon, blir sendt rett tilbake til oss. Godt innpakket i alle beklagelsene.