«Demonstrasjonene etter pågripelsen av George Floyd kom til Brasil med stor styrke denne uka..»
Arven fra kolonitida
For 20 år siden møtte Norpublica-medlemmet Kjersti Veel Krauss sin venninne Michelle Sales på utveksling i Brasil. I årene etter, har de to fortsatt å skrive, ringe og møte hverandre med jevnlige mellomrom.
Samtalene har alltid kretset rundt alt fra politikk, historie, kunst og hverdagsliv. Michelle er ansatt ved Escola de Belas Artes UFRJ, kunstuniversitetet i Rio de Janeiro, og har en forskerstilling på universitetet i Coimbra i Portugal. Da pandemien toppet seg i midten av mars, bestemte familien seg for å flytte tilbake til Brasil. Usikkerheten rundt fremtiden, gjorde at de ikke torde være lenger borte fra Brasil.
Michelle sender for tiden brev til Kjersti der hun gir en stemningsrapport fra et Brasil i voldsom endring. Dette ønsker vi å dele.
Kjersti er ikke utdannet oversetter og oversetter bare så godt hun kan fra portugisisk. Derfor legger vi med den originale teksten i tillegg og om du legger merke til noe som bør bli bedre oversatt, gi oss gjerne tilbakemelding.
Det første brevet fra Michelle kan leses her
Dette er andre brev:
Rio de Janeiro, Brasil,
søndag 7. juni 2020
Kjære venn,
mens jeg skriver dette brevet hører jeg på filosofen Achille Mbembe, forelesningen er på engelsk og jeg tenker at andre som leser våre brev også vil like å høre ham. Denne forelesningen føles nesten som et mirakel fra en annen tid, en annen verden, en verden som ble gammel i mars 2020 – da verden stoppet.
Fra i går til i dag, har det vært ett dødsfall per minutt som er relatert til Covid-19 i Brasil. Noen regioner i Brasil er roligere nå, sånn som Fortaleza, Recife og Espírito Santo. Men det ser ut til at viruset kryper stadig lenger inn i landet. Aldri før har det vært så ubehagelig å tenke på at vi er det femte største landet i verden.
Når jeg tenker på dette og på de store strukturelle forskjellene som ligger til grunn i dette samfunnet, føler jeg meg litt kvalm. Arven fra kolonitida virker som en ugjennomtrengelig vegg. Tross alt ble det nesten 400 år med plyndring, utnyttelse og slaveri. Alt av rikdommer i landet ble tatt med til Europa. Gullet som ble funnet i Brasil i det 17.århundre var utrolig nok med på å segmentere rikdommene som ble til i London. Få mennesker tenker på dette. Alt sukkeret og kaffen blir i stor grad laget, distribuert og solgt for å gjøre landene som har titulert seg selv som “første verden” enda rikere. Hver gang jeg reiser til Portugal eller hvilket som helst annet land i Europa, vegrer jeg meg for å drikke kaffe fordi det er vanskelig for meg å tenke på at for hver eneste teskje ligger det et titalls familiers arbeid. Disse overlever i ytterste nød for at det kapitalistiske Europa skal kunne nyte litt “farge og smak”.
Demonstrasjonene etter pågripelsen av George Floyd kom til Brasil med stor styrke, heldigvis. Sist søndag, denne såkalte “hviledagen”, ble det holdt en demonstrasjon foran Palácio da Guanabara med emneknaggen #vidasnegrasimportam (#blacklivesmatters). Jeg vet ikke om du vet dette, men hvert 23. minutt, blir en ung svart person drept i Brasil. Størstedelen av dem blir drept av politiet. Jeg fant denne engelske artikkelen som jeg tror vil interessere deg.
Og gjett hvilken bok som ble utsolgt på få timer i USA? Romanen av Machado de Assis “Memórias Póstumas de Bras Cubas”. Nesten ingen tenker på at Machado de Assis var en brasiliansk forfatter med afrobrasiliansk bakgrunn. Å få arbeidet sitt oversatt og relansert i denne tida, setter endelig arven etter vår store forfatter i et riktig lys! Jeg ble utrolig glad for det. Du kan lese mer om det her
Hør nå, denne søndagen kan nok en gang bli en hviledag uten så mye hvile. Helt siden forrige søndag, har facsistiske og antifascistiske grupper organisert seg i demonstrasjoner på Avenida Paulista i São Paulo. Debatten rundt demonstrasjonene har vært intens hele uka. I begynnelsen var ikke Lula særlig overbevisende rundt hvordan disse demonstrasjonene bør organiseres, men i dag morges ga partiet hans, PT, sin offisielle støtte til de antifascistiske grupperingene. Spenningen er så til å ta og føle på at at monsteret som i dag okkuperer presidentpalasset truet med å sende hæren ut på gatene for å rydde opp blant “terroristene og dophodene” som truer “den sosiale ordenen”. Visepresidenten, som er ansvarlig for hæren, publiserte sin mening her – kort oppsummerert sier han at hæren blir brukt for å sørge for at landet unngår å bli kastet ut i totalt sosialt kaos. De truer med diktaturets tilbakekomst.
Vennen min, i hele verdens aviser leser jeg overskrifter om store demonstrasjoner. Den verden vi levde i fram til mars 2020 er lagt bak oss. Den verden gikk ikke bra, selv om mange var blitt komfortable i den. Kampen som kommer, blir en kamp om hvilken verden vi skal leve i. Alt står på spill nå.
Klemmer fra
Michelle
Enquanto escrevo essa carta, escuto o filósfo africano Achille Mbembe, a palestra está em inglês e penso que outras pessoas que leem nossas cartas podem gostar de ouvi-lo também. Essa palestra parece uma espécie de oráculo de um mundo que ficou velho e ultrapassado quando chegamos em março de 2020 – e o mundo parou.
De ontem para hoje, teve uma morte por minuto no Brasil devido ao vírus covid-19. Algumas regiões do Brasil estão mais tranquilas agora, como Fortaleza, Recife e Espírito Santo. Mas a espiral do vírus, pelo que parece, está indo para o interior do país. Nunca é demais lembrar que somos o quinto maior país do mundo.
Quando penso nisso e nas desigualdades estruturais que organizam a sociedade brasileira, sinto-me um pouco revoltada. O peso do passado colonial coloca-nos sempre diante de uma muralha que parece instransponível. Afinal, foram quase 400 anos de roubo, pilhagens, escravidão e desvio de todas as riquezas aqui produzidas para a Europa. O ouro encontrado no Brasil no século XVII colaborou incrivelmente para as fortunas que hoje estão resguardadas em Londres. Pouca gente pensa sobre isso. Os ciclos de cana-de-açucar e café serviram, em grande parte, para enriquecer os países que hoje se auto-intitulam o “Primeiro Mundo”. Todas as vezes que vou a Portugal ou a qualquer país da Europa recuso-me a beber café, é difícil para mim imaginar que por trás daquela xícara há o trabalho de dezenas de famílias que sobrevivem na miséria para oferecer “cor e sabor” ao mundo capitalista europeu.
As manifestações antiracistas a partir do assassinato de George Floyd chegaram com muita força aqui no Brasil, felizmente. No domingo passado, “aquele dia de descanso” houve uma manifestação em frente o Palácio da Guanabara sob a hashtag #vidasnegrasimportam. Não sei se vc sabe mas a cada 23 minutos, um jovem negro é assassinado no Brasil. Majoritariamente por forças policiais em serviço. Achei essa matéria aqui em inglês que pode te interessar.
E adivinha qual foi o livro esgotado em poucas horas nos Estados Unidos? O romance do Machado de Assis “Memórias Póstumas de Bras Cubas”. Quase ninguém pensa no Machado de Assis como sendo um escritor brasileiro afro-brasileiro, por isso ter a obra dele traduzida e relançada nos Estados Unidos nesse momento reorganiza o legado do nosso grande escritor! Fiquei muito feliz com isso. Tem mais aqui no link.
Olha, esse domingo será mais uma vez de “pouco descanso”. Desde o domingo passado, grupos fascistas e antifascistas se organizam para manifestações na Avenida Paulista, em São Paulo. O debate sobre as manifestações foi tenso ao longo da semana inteira. Inicialmente, o Lula não parecia muito convencido com a forma com a qual essas manifestações estão sendo organizadas, mas hoje de manhã o PT disse que vai apoiar “todos os antifas”. O clima está tão tenso que o monstro que hoje ocupa a presidência ameaçou mandar o exército para as ruas contra “os terroristas e os maconheiros” que ameaçam a “ordem”. O vice-presidente publicou sua opinião aqui – em geral ele, que é oficial do Exército, assegura que toda força pode ser usada em nome de evitar um caos social. Ameaçam com a volta da ditadura.
Amiga, eu leio de relance os prinicipais jornais do mundo e há manifestações por toda parte. Aquele mundo em que a gente vivia até março de 2020 ficou para trás. Aquele mundo não deu certo, embora muita gente estava confortável com ele. A luta agora é disputar os próximos mundos. Está tudo em jogo.
ps: mando uma foto que fiz no Museu de Arte Moderna do Rio. A cidade e os entregadores de comida.
Ha det bra.
‘Michelle
Liker du Luftpostene våre?
Månedlig støtte fra deg gjør at vi kan fortsette å gi deg viktige øyevitne-skildringer fra fjern og nær. Din støtte er viktig. Tusen takk.
Vil din bedrift
eller organisasjon
støtte oss?
Les mer
Bylivet har våknet igjen
Folk i gatene, og åpne kafeer og pubber. Regin Winther Poulsen gleder seg til at livet er ved å komme tilbake til det normale igjen i New York.
Les luftposten
Billedserie: Sommer i Gjógv
Sommer i gråvær ved havet på Færøyene.
Luftpost fra den ytterste hardbalne øy
Mens verden ser mot Washington, og de kristenkonservative i den færøyske regjeringen igjen med lovverket prøver å begrense homofiles rettigheter på Færøyene, sitter Grækaris Djurhuus Magnussen ute på den fraflyttingstrua øya Svínoy og filosoferer og skriver.
Bybarn i naturen
Barn i dag blir overbeskyttet, overdesinfisert og mister sin naturlige tilknytning til matkilder, natur og sin egen frie lek, mener Gloudina som har skrevet Luftpost fra Spania.
Hjelp oss med 50 kr i måneden
så vi kan kartlegge søppelbransjen.
Det er et sammensurium av selskaper som håndterer søpla di.
Ingen har hittil har klart å få en oversikt over hvem disse er.
Det vil vi gjøre noe med.