Sosial kontroll av journalister

Utenom kommareglenes «heng ham, ikke vent» er det sjelden språk og grammatikk er livsviktig. Noen av oss er imidlertid lidenskapelig opptatt av språklig presisjon og jeg har ei venninne som har det med å utlove nakkeskudd til folk som sprer språklig ugras. Nå er vel dødstraff for feil ordbruk litt i overkant, men en solid dose ugrasmiddel kan være på sin plass.

Jeg innrømmer det. Å spre ugrasmiddel skaper ikke god stemning – å utøve oppdragelse gjør sjeldent det. Det er bare så innmari vanskelig å la være når norsklærere skriver at eleven skal «ha fokus på å uttrykke [seg] presist»(!) og byråkrater og politikere bruker «i forhold til» uten å sammenligne noe som helst.

Stort bedre står det ikke til i egen bransje. Forbausende mange journalister virker å være lite språkbevisste. Det er dager jeg skulle ønske at språklig presisjon var en del av Vær-varsom-plakaten. At journalister på en eller annen måte var forpliktet til å bruke begreper rett.

For noen ganger er ord faktisk livsviktig.

Amagasinet har publisert en viktig sak om Mohammed som døde etter vold – sannsynligvis fordi en storebror ikke likte forholdet lillesøster og Mohammad hadde. I artikkelen brukes begrepet «sosial kontroll» 12 ganger upresist, og journalisten påstår til og med: «Sosial kontroll defineres som ulike former for overvåking, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer og regler.» Dette er definisjonen på negativ sosial kontroll.   

Sosial kontroll er ikke bare negativ. Det er sosial kontroll som gjør at «folk flest oppfører seg som folk». Gjennom oppdragelse og sosialisering lærer vi å vente på tur, ta hensyn til andre, hjelpe hverandre, ikke ødelegge for andre osv.  

Noen foreldre ser på Paradise hotel, Ex on the beach o.l. og får inntrykk av at Norge er helt normfritt, her er allting lov, allting godtatt, det finnes ingen sosial kontroll. De blir redde for hva deres egne ungdommer kan finne på og strammer tøylene. Deres frykt for at barna skal sosialiseres inn i et samfunn fritt for sosial kontroll kan være med og dytte oppdragelsen over i negativ sosial kontroll.

Leser man artikkelen om Mohammed som fanden leser Bibelen – ev. Koranen, sitter man igjen med et inntrykk av at myndigheter og andre autoriteter ønsker seg et samfunn uten sosial kontroll. Og dét inntrykket vil neppe berolige foreldre og andre foresatte som strammer tøylene altfor hardt.

Da foretrekker jeg at journalisters tøyler strammes, bittelitt.

Plingeborg

P.s. Jeg vil takke min skyteglade venninne og andre som stadig luker i mine bed og gjør meg oppmerksom på mitt ugras. Fortsett med å rykke i mine tøyler når jeg er på villspor!