Schibsteds trykkeri og Strømmen videregående skoles ambulansefag har samarbeidet i tjue år. Det drar alle parter nytte av.
Hvor lenge kan det vare?
Boligpriser på steroider og inflasjon på Nutrilett.
Schibsteds trykkeri og Strømmen videregående skoles ambulansefag har samarbeidet i tjue år. Det drar alle parter nytte av.
I mai bidro elever fra andreåret på utdanningsprogrammet ambulansefag ved Strømmen videregående skole på industrivernøvelsen ved Schibsted Trykk Oslo AS.
– Vi har i halvannet år pumpet elevene våre fulle av helsefag og ambulansemedisin, så våren er en perfekt tid for å prøve faget i praksis, forteller Helge Bærland, lærer og programansvarlig.
Elever som har fylt 18 år har sine praksisuker som bisittere på ambulanser i Oslo-området, mens Bærland må lage et alternativt opplegg for 17-åringene som ikke har lov til å være mannskap i en ambulanse:
– I dag får de prøvd seg både som markører og ambulansepersonell.
De færreste av elevene har vært i et industribygg før og det er ikke bare omgivelsene og støyen som er ny.
– Elevene våre er vant med at de kommer først til et skadested, her har noen andre allerede startet førstehjelpen og de må samarbeide med industrivernet, påpeker Bærland.
Bærland har bistått industrivernleder Frode Moe i planleggingen av øvelsen.
– Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes øvelser og med elevene blir det mer realistisk – at noen kommer og tar over, det er dette som er virkeligheten, sier Moe.
Annethvert år bruker Schibsted markører fra Strømmen vgs. Trykkeriet har samarbeidet med Bærland i tjue år og har blant annet brukt ham som kursholder. Alle årets fire industrivernøvelser er om førstehjelp:
– De siste ti årene har vi prioritert sanitet. Bygget er godt sprinklet, vi har brannvegger mellom avdelingene og brannvesenet kommer raskt om alarmen går, forteller Moe.
I tillegg øver de på brann med kjentmannsrunder og slangeutlegg, og Moe forteller at de fem røykdykkere trener 6-7 ganger i året på et eksternt anlegg:
– Selv om noen i brannvesenet har vært her før er det mange som ikke er kjent, og da trenger de kjentmenn som er kvalifiserte røykdykkere.
Industrivernerne har med små sekker med førstehjelpsutstyr og det henger også kofferter flere steder i lokalene
Moe tok utgangspunkt i trykkeriets ROS-analyse da han valgte ut øvelsens tre scenarioer: En ekstern rørlegger som faller ned fra en stige, en truckkollisjon og en hjertestans.
– Gjennomsnittsalderen her er høy og siden vi derfor har forholdsvis stor sannsynlighet for infarkt og lignende problemer trener vi hjerte-lunge-redning i trimrommet i dag, forteller Moe.
De to andre scenarioene foregikk i trykkerilokalene. Industrivernmannskapet ble delt i tre lag som alle fikk prøve seg på samme hendelse etter tur.
– Det var første gang vi delte inn mannskapet i tre lag. Det var noen som synes det ble litt for mye venting på den måten, forteller Moe dagen etter og trekker samtidig fram fordelen med tredelingen:
– På den måten fikk det første laget gått gjennom samme øvelsen tre ganger, de var observatører da de neste lagene øvde.
Mellom hver innsats ga Bærland lagene tilbakemeldinger. Å reflektere rett etter en innsats kan være lurt.
– Jeg kjenner industrivernerne her og vet hva de trenger å øve mer på. Det er viktig å ikke bare skyte av som et rakett, men stoppe opp og diskutere når man har muligheten til det. Det utvider horisonten, sier Bærland.
Han var ikke helt fornøyd med industrivernmannskapets ivaretakelse av egensikkerhet:
– Hva var det første dere gjorde? Lov meg at heretter når dere går inn i et rom etter en ulykke så stopp og vurder: «Er det noe her som er farlig for meg?», minner han mannskapet om.
Bærland oppfordrer dem til å arbeide med følgende utgangspunkt: «Jeg skal hjem i dag.» Han måtte også minne dem på at hansker er nødvendig for alle førstehjelpere.
– Vi behandler alle kroppsvæsker som smittekilder, beskytt dere selv ved å bruke hanskene i førstehjelpsveskene.
«Folkene våre vil gjerne ha litt annerledes øvelser og med elevene blir det mer realistisk – at noen kommer og tar over, det er dette som er virkeligheten»
Frode Moe, industrivernleder
Han var mer fornøyd med mannskapets vurderinger av rørleggerens skader, selv om ikke alle fulgte ABCDE-listen nøyaktig (se faktaboks over).
– Rørleggeren klaget over vondt i ankelen og i låret. Det var riktig at låret var mest bekymringsfullt. Når pasienten er blek, kaldsvetter og har høy puls er det tegn på at kroppen reagerer på indre blødninger i lår, hofte, buk eller bryst.
Indre blødninger er det bare en kirurg som kan stoppe, men Bærland understreker at det likevel er mulig for andre å hjelpe pasienten.
– Det var bra dere snakket med henne og beroliget henne. Det er viktig å minske pasientens stress, skryter han etter innsatsen.
– Det kjentes som en evighet før ambulansen kom, forteller en av mannskapet.
– Ja, dere har 10-12 minutter på dere før ambulansen kommer, bruk den tiden så fornuftig som mulig. Stabiliser pasienten og sørg for at noen tar imot ambulansepersonellet slik at de raskt kommer fram til skadestedet, svarer Bærland.
Ved det neste scenarioet fikk mannskapet to pasienter å ta seg av: En truckfører i sjokk og en mann som lå i klem under gaffelen, mens etsende væske lakk fra en plastcontainer utover ham.
– Med vilje hadde vi fjernet litt av informasjon om containerens innhold. Vi ville sjekke hvor raskt mannskapet fikk tak i datablader fra resepsjonen eller avdelingenes HMS-permer, forteller industrivernleder Moe.
Alle tre lagene fikk kjenne på usikkerheten ved å komme til et uoversiktlig skadested:
– Vi visste ikke hva væsken var, men antok at det var fuktevann og en kollega løp for å hente produktbladet, forteller en av mannskapet etter øvelsen.
Markøren skrek og viste tydelig at han hadde vondt. Alle tre lagene var raske til å få tak i vann til å skylle mannen, men truckføreren fikk ikke alltid like raskt hjelp.
– Dere burde sørget for å få føreren med sjokk bort fra skadestedet raskt, hun bør slippe å se og høre skadene, påpeker Bærland.
«Det er viktig å ikke bare skyte av som et rakett, men stoppe opp og diskutere når man har muligheten»
Helge Bærland, lærer og programansvarlig
Stømmen videregående skole
For første gang trente deler av staben samtidig med industrivernet.
– Det var veldig positivt at staben fikk se litt av casene, da blir det mer alvorlig for dem. Dessuten ble de imponert av industrivernet, av engasjementet og at alle stiller og trener seriøst etter en full dag på jobb, forteller Moe som ledet staben i deres øvelse.
Selv er industrivernlederen godt fornøyd med mannskapet sitt. Men han synes det er utfordrende å skape realistiske øvelser.
– Hadde dette vært reelle hendelser hadde det vært mer trøkk, mannskapet ville løpt og ikke gått til skadestedet. Jeg prøver å få dem til å spille med, men noen synes nok det er litt flaut å leke, tror Moe.
Saken ble første gang publisert i fagbladet Sikkerhet, nr 3 2016.