LO ble ikke invitert

Fredag 22. august blei det feira med taler som hylla gründerne og ildsjelene. LO var ikke invitert.

Bare riksantikvar Jørn Holme og leder for Den Norske Unesco-kommisjonen Tora Aasland holdt fram at dette også blei skapt av arbeiderne. Men rett skal være rett. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft brukte ordet arbeider i sin festtale, da hun viste til de dristige arbeiderne og kløktige ingeniørene som la den rasende Rjukanfossen i rør.

Bakgrunnen for den store festen var at Unesco i juli vedtok å innlemme Norsk Hydros industrianlegg på Notodden og Rjukan på den prestisjefulle verdensarvlista. Festen som var et spleiselag mellom Klima- og miljødepartementet, Telemark fylke, Vinje, Tinn og Notodden kommune.

Prominente gjester

Festen starta på Hydros arnested i Notodden. Deretter fikk snaue 100 inviterte gjester en ferjetur fra Tinnoset til Mæl med den ærverdige jernbaneferja MF Storegut. Der festen fortsatte, men var den åpen for alle.

Her var det taler på rekke og rad fra ordførerne i Vinje, Tinn, Notodden og fylkesordføreren i Telemark, statssekretær i Olje- og energidepartementet Kåre Fostervoll (Frp) og Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft, riksantikvar Jørn Holme og altså leder for Den norske Unesco-kommisjon Tora Aasland.

Endra verden

Industrianlegga, som blei bygd på begynnelsen av 1900-tallet, regnes for den andre industrielle revolusjon. Med det klarte en nå å ta ut kvælstoff fra lufta ved hjelp av vannkraft. Nå kunne en produsere kunstgjødsel til en pris som bøndene over hele verden hadde råd til og med det klarte en å øke avlingene radikalt. Det endra verdenshistoria.

Taj Mahal og Akropolis

Tora Aasland sa i sin tale at verdensarvstatusen ikke bare er et resultat av en lang og veldig god søknadsprosess, men at Unesco trengte dette.

Nå har industrihistorien fått den velfortjente oppmerksomheten det fortjener. Og som telemarkingene sier det sjøl: Rjukan og Notodden kommer nå i selskap med Taj Mahal og Akropolis.

Ofte er arbeider- og industrihistorie så nedslitt og nesten forsvunnet. Når en da skal formidle denne historia – er det ikke lengere noe å vise til.

På museene finner vi flere gjenstander fra overklassa enn fra arbeiderklassa, fordi de rike hadde flere og finere ting, og større muligheter til å ta vare på det.

Dessuten har det vært sånn at arbeidsfolks ting har vært ansett som mindre verdt, sa Aasland og la til:

– I dette perspektivet er arven fra denne industrihistoria også et viktig bidrag for anerkjennelse av arbeidernes innsats. Den formidler Norges åttende verdensarvsted og gir et spennende perspektiv på samfunnsansvar og samarbeid.

Best bevarte industrianlegg

Riksantikvar Jørn Holme gratulerte Notodden og Rjukan med verdensarvstatusen. Han kunne forteller at Hydros industrianlegg på Notodden og Rjukan er et av det best bevarte anleggene i Norge når det kommer til den andre industrielle revolusjon.

Men riksantikvaren var også svært opptatt av at anlegget skal brukes av folk flest.

– Flytter noen ut på grunn av verninga har vi tapt. Flytter folk inn på grunn verdensarvstatusen har vi vunnet, sa Holme og fortsatte.

– Både Hydro og Tinfos (Tinfos leverte krafta til forsøksfabrikken red. anm.) er viktige deler av industrihistorien og en del av Verdensarven, men dette er like mye historien om folk flest om de som jobbet og bodde her og som var forutsetning for det som nå har blitt verdensarv. Det skal dere være stolte av.

Fabrikkene, boligene, kraftverkene kan gi dere en forankring og identitet til egen historie. Denne historien skal dere dele med verden.

Og hva er bedre til å fortelle de flotteste synlig spor etter mennesker enn å gå rundt i dem. Kulturminner må brukes. Vern gjennom bruk er vårt mantra, sa Jørn Holme blant anna.

Ikke plass til LO

Distriktssekretær i LO Telemark, Irene Bordier Haukedal fikk nyss om festen og lurte på hvorfor LO ikke var invitert.

– Jeg må si at jeg synes det var rart, så jeg tok kontakt med Eystein Andersen i fylke og spurte å få være med, men da fikk jeg beskjed om at det var fullt må jeg si at jeg blei forundra.

Eystein M. Andersen i Telemark fylkeskommune, som har vært koordinator for Unescos verdensarvsøknad sier til FriFagbevegelse at grunnen til LO ikke blei invitert var at det var begrensa plass om bord på ferja. Den er foreløpig bare sertifisert for bare 99 personer, forteller Andersen.

– Vi måtte ta et valg og vi valgte å invitere politikere i de kommunene dette gjaldt samt fylkeskommunen. I tillegg ønsket vi invitere de som har arbeidet med søknaden. Dette var sjølsagt et vanskelig valg, men jeg kan love at det ikke var noen ønske om å stenge LO ute.

Skulle vi invitert LO, føler jeg vi måtte invitere alle i referansegruppa, og da ville det som sagt bli for mange.

Nå vil jeg legge til at LO, i likhet med endel andre har vært rimelig fraværende i arbeidet i referansegruppa helt fram til søknaden var levert. Men jeg ønsker at LO skal være med i arbeidet framover. De er en viktig brikke i bruken av anleggene, og det kommer nye anledninger der de helt klart skal bli invitert.

Kommer

Distriktssekretæren sier til FriFagbevegelse at de nå vil ta et initiativ i forhold til verdensarven.

– Vi skal ha et møte med LO sentralt, LO-Notodden og LO-Tinn midt i september hvor vi skal diskutere hva vi kan bidra med og hvordan LO kan utnytte denne flotte industriarven, sier Irene Bordier Haukedal til slutt.

Jeg må si at jeg synes det var rart (Irene Bordier Haukedal, leder LO Telemark)